Når man leser mye av det som skrives om lekser for tiden, så får man inntrykk av at lekser er noe lærerne gir for å plage barna og foreldrene , og for å slippe noe av jobben selv. Og som lærer skal man vel helst holde munnen lukket, men her får dere mine tanker om emnet:
Lekser har flere funksjoner, men den viktigste er å sørge for repetisjon av det som har blitt gjennomgått på skolen for derigjennom å øke innlæring og bedre måloppnåelse.
Da jeg i yngre år spilte handball, så sa samtlige trenere at for at en gitt bevegelse skal bli automatisert, så kreves 3000 repetisjoner. Nå gjelder nok ikke akkurat det alle skolefag, men det sier noe om verdien av repetisjon!
Tenk bare på da du skulle lære deg å snakke; du hørte språket rundt deg i døgnets alle våkne timer, og du øvde, øvde og øvde. Det er for meg helt innlysende at f.eks engelsk krever mer øvelse enn du kan få i skoletimene. De med meget godt språkøre vil nok klare seg uten lekser, men ikke de som ikke er en naturlig begavelse innen området. Det samme gjelder egentlig de fleste fag.
Det sies også at om du blir presentert for nytt stoff, så har du glemt ca halvparten dagen etter. Og deretter går stadig mer i glemmeboka. Om du repiterer, derimot, så øker du sjansen for å huske det meste ganske radikalt.
En annen funskjon lekser også har, om enn en bifunksjon, er å gi foreldrene førstehånds kjennskap til det deres barn holder på med. Kanskje man da oppdager hvorfor det ikke går like bra på skolen som ønsket og forventet? Kanskje det til og med er slik at barnets motvilje mot lekser og ønske om å finne på alt mulig annet ikke er så helt ulikt det barnet gjør i timene?
Dersom man hjemme bare skal ha solskinnet, hvordan skal skolen og hjemmet kunne ha en felles forståelse for hvordan det jobbes med det faglige og det sosiale? Især gjelder dette i de tilfellene hvor elever ikke takler å bli stilt krav til. Da er det gull verdt at foreldrene får noe av de samme opplevelsene hjemme. Det kan jammen være vanskelig nok nå, det.
Alle barn trenger å føle at de er viktige, og ikke bare som følelsesmessige lykkepiller for foreldrene. I mange hjem er det slik at barna ikke har faste oppgaver, vi har så mange tekniske hjelpemidler, vi gjør det raskere selv og vi slipper diskusjoner. Men Maslow slår fast at når de grunnleggende behov er dekket ( mat, søvn, klær osv), så har vi alle behov for å føle at vi trengs, at vår jobb er viktig. Barnas jobb er å gå på skolen, og for mange stopper det der. Resten er kos. Da har de faktisk behov for å bi sett og forstått også av sine foreldre i den jobben.
Repetisjonsfunksjonen av leksene kan til dels ivaretas av en ekstra time på skolen avsatt til leksegjøring. Men jeg har et par ankepunkter der:
1. Er det nå så sikkert at barnet er mer opplagt til lekser rett etter at den vanlige skoledagen er over? Kan det ikke være bedre å slappe litt av først , kanskje ta seg ei skive brød?
2. Dette vil skje i store grupper. De som jobber selvstendig og raskt vil klare det bra, men de som jobber langsomt med leksene , selv med mor (?) ved siden av , hvor mye vil de få gjort?
Noe kan tas inn med større effektivitet og annen prioritering i timene, men da må skolens mandat endres fra høyeste hold og bli mer lik de autoritære skolesystemene:
Forutsetter da at elevene sitter på plass med boka fremme med en gang timen begynner. Ikke noe utenomsnakk - effektv jobbing hele tiden.
Ingen tid skal brukes på å nøste opp i konflikter, verken fra friminuttene eller fra kvelden før ( Å jada, vi bruker tid på det også!).
Ikke bruke tid på elevens små fortellinger og bekymringer om dette og hint som er viktig for h*n - det får de ta hjemme.
Jeg tror det vil kreve mer "forelesning" av læreren, og man må satse på at elevene får med seg det som sies, for det skal jo ikke repiteres i lekse.
Den ekstra leksetimen vil mest sannsynlig brukes til matematikk og andre fag hvor det er rene oppgaver som skal gjøres og det aner meg at de humanistiske fagene vil tape der. Og hva med lesetreningen?
Men det hadde ikke vært så dumt for meg å slippe å sjekke lekser, slippe å høre unnskyldninger som: "Ho mamma sa vi heller skulle dra på besøk", " Vi dro til Tromsø på shopping" eller "Æ måtte rydde rommet mitt, for vi får besøk om ei uka".
Alternativt kan man minske læreingsmålene.
Sånn, det var mine umiddelbare tanker om emnet, skrevet rett fra hjertet - dermed er sikkert noe utelatt, noe dårlig forklart og kanskje til og med skrivefeil :-)
